Diego Kochen reddet mot Mexico som fikk USMNT-fans på Twitter til å miste vettet. Det var et refleksstopp som så ut som noe fra et videospill, og plutselig snakker alle om keeperplassen igjen. Men la oss ikke gå i forkant – én redning gjør ikke karriere. Likevel er det en kjærkommen forandring fra den vanlige undergang og dysterhet om USMNTs keeperstall.
Is the USMNT goalkeeper pool finally not a black hole?
I årevis har USMNT-målvaktplassen vært en karusell av middelmådighet. Vi har syklet gjennom gutter som enten var for gamle, for skjelven, eller rett og slett ikke var gode nok. Husker du da Brad Guzan var folkefiende nr. 1? Fansen kunne ikke vente med å se ham sitte på benken. Men nå, med Kochen dukker opp, er det et glimt av håp. Han er ikke bare en skuddstopper; han er komfortabel med ballen ved føttene, som er enorm i moderne fotball. Når det er sagt, er han den beste skuddstopperen? Sannsynligvis ikke ennå. Men hans tillit og distribusjon skiller ham fra de nåværende alternativene.
Noen vil hevde at én toppredning ikke betyr at han er svaret. Greit poeng. Men når du har sultet etter en kompetent keeper i en generasjon, føles ethvert tegn på liv som en fest. Kochen ser ut som den delen - høy, sammensatt og fryktløs. Det at han selv er med i samtalen er et skritt fremover.
Mexico without Ochoa? That's just weird
Å se noen andre enn Guillermo Ochoa i mål for Mexico er som å se en James Bond-film uten smoking. Ochoa har vært Mexicos mur i noe som føles som flere tiår, og hans tilstedeværelse alene pleide å psyke ut motstandere. Nå, med at han eldes ut, er El Tri i overgang. Den nye keeperen deres kan være god, men han er ikke noe memo. Det er et merkelig syn, og ærlig talt får det rivaliseringen til å føles litt annerledes. Men hei, hver epoke tar slutt. Mexico-fans føler sannsynligvis den samme angsten som vi følte da Tim Howard hengte opp hanskene.
The Brad Guzan redemption arc nobody saw coming
Husker du hatet Guzan fikk? Det var brutalt. Fansen ga ham skylden for hvert mål, og da Bruce Arena hentet Tim Howard tilbake til VM-kvalifiseringen 2018, føltes det som om Guzan var ferdig. Men nå, når jeg ser tilbake, var ikke Guzan så ille. Han var en solid keeper som ble syndebukk. Og her er tingen: Jeg har sett flere rose Guzan nå enn da han faktisk spilte. Det er som om vi sammen innså at vi var for harde. Kanskje fravær får hjertet til å vokse, eller kanskje vi bare savner å ha en pålitelig sikkerhetskopi. Uansett fortjener Guzan litt respekt.
What's the deal with Kochen's name?
Fomlet han F-en i etternavnet sitt? Kochen høres ut som det burde være Kochen, men kanskje det er en tysk greie. Uansett, hvis han fortsetter å spare sånn, vil vi alle lære å stave det. Det er en liten detalj, men det er morsomt hvordan vi fikserer oss på slike ting når en ny spiller dukker opp. Bare ikke kall ham Kochen hvis det faktisk er Kochen. Vent, det er det samme. Ikke bry deg.
Så hvor forlater dette USMNT? Vi har en ung keeper med potensial, en fanbase som er desperat etter en helt, og en rivalisering som er like krydret som alltid. Kochens redning var et øyeblikk, men det er hva han gjør videre som betyr noe. Hvis han kan sette sammen forestillinger, kan han kanskje bare låse nummer 1-plassen. Men la oss ikke salve ham ennå. Vi har blitt brent før. Likevel, for første gang på lenge, er det grunn til optimisme mellom postene.
